I materialer der den piezoelektriske effekten opptrer, oppstår det mekaniske spenninger og tøyninger når et elektrisk felt blir påtrykt, og omvendt. Effekten er reversibel, og lineær til første orden. Den piezoelektriske effekten ble først oppdaget i kvarts av brødrene Pierre og Jaques Curie i 1880 [54].
Den piezoelektriske effekten i et piezoelektrisk medium (figur ) kan beskrives ved hjelp av et sett med grunnligninger. På komponentform for et kartesisk koordinatsystem kan disse uttrykkes på følgende måte, der summasjonskonvensjonen er benyttet ([40], [4]):
der
er mekaniske spennings-tensor | |
er mekanisk tøyningstensor | |
er den elektriske forskyvningsvektoren | |
er den elektrisk feltvektoren [V/m] | |
er elastiske konstant tensor ved konstant E-felt, | |
er piezoelektrisk spennings-konstant tensor, | |
er dielektrisk konstant tensor ved konstant tøyning [F/m] |
Disse konstitutive relasjonene kan også settes opp på andre former [40]. For det tapsfrie tilfellet er disse konstant-tensorene reelle. Komplekse konstant-tensorer kan innføres for å representere elastiske, piezoelektriske og dielektriske tap [35].
der
er forskyvningsvektoren [m] |
der
er det elektriske potensialet [V] |
Videre har vi at:
der
er fri elektrisk ladningstetthet |
og det er antatt at det eksisterer frie elektriske ladninger i materialet, noe som ikke er gjort i [40]. Dette er allikevel gjort her fordi frie elektriske ladninger blir introdusert når endelig element metoden for et piezoelektrisk medium formuleres i [1], og [1] representerer den første formuleringen av metoden for et slikt medium, og derfor har vært viktig i arbeidet med denne oppgaven. blir senere satt til null i det piezoelektriske materialet.
der
er massetettheten | |
er den ekstern mekaniske volumkraften |
og og t er tiden.
I [40] er volumkraften satt til null, men fordi dette ikke er gjort i [1], er det her valgt å ta med virkningen av volumkraften i beskrivelsen.
Disse grunnligningene kan benyttes i analysen av piezoelektriske transdusere. I seksjon 2.1 blir disse ligningene funnet ut fra en variasjonsformulering.