Sekundstrid i lange sprintløyper

Åpning for løps-spesialister
Mens raskeste strekktid til 1. post sist var bare 7 sekunder, var strekket til første post denne gangen nesten 800 meter veiløping (se kartutsnitt til høyre). Det er mulig løypeleggeren hadde planlagt dette som et veivalgs-strekk - men det var maksimalt to stykker som valgte venstreveivalget (blått på kartet) - og det uten større suksess. Ikke uventet var Bjarte Eikanger raskest på dette strekket - med tiden 1.49 var han 7 sekunder foran Thierry Matthey på 2. plass og ytterligere 5 sekunder foran Per Arne Aadland på 3. plass.

Bjarte fikk seg en bom på 3. post, og klarte etter det aldri å ta tilbake ledelsen. Fra 3. til 7. post lå Trygve Hermansen i teten - men et helt minutt bom på 8. post straffet seg kraftig for Trygve - som dermed datt ned til 7. plass. Det var også mange andre som fikk seg noen småbommer i det smådetaljerte området mellom 6. og 11. post (se kartutsnitt til venstre med undertegnedes veivalg inntegnet).

Thierry overtok
På 8. post overtok Thierry Matthey ledelsen - og holdt seg først helt frem til 13. post. På 14. post var Per Arne Aadland oppe i ledelsen en liten stund - før Thierry koblet grepet med best strekktid av alle på de to siste strekkene - og med det tok sin første seier i årets sprintcup.

Nest best på Slettebakken var Per Arne Aadland - bare 4 sekunder bak Thierry med tiden 18.59. På 3. plass fulgte Øivin Aarnes med 19.23. Etter Øivin var det tett - med 5 løpere på under et halvt minutt; Jan Kocbach på 19.52, Bjarte Eikanger på 19.59, Christian Mittelholzer på 20.04, Trygve Hermansen på 20.15 og Rune Nygaard på 20.18.

Espen best igjen
Espen Rognsvåg tok sin 4. strake sprintcup-seier for året i klasse H16-18 - med tiden 20.23. Med det var han over 2 minutter foran Per Harald Havnen Johansen med Stian Solheim på 3. plass. Sistnevnte klarte forøvrig å holde unna for Espen Rognsvåg helt frem til 6. post - før han fikk seg en bom på 7. post.

I H13-15 var Morten Westergaard tilbake på toppen - med tiden 20.44 var han under 2 minutter bak vinneren i H19 - og over 6 minutter foran nestemann i H13-15.

Annemarie best blant jentene
I dameklassen var Annemarie Madsen raskest med tiden 24.25 - 5 og et halvt minutt bak vinneren i herreklassen. Helen Martinsen vant 8 av strekkene - mot Annemarie sine 3 beste strekktider - men grove bommer på 4. post og 9. post gjorde at Annemarie sitt jevne løp holdt til seier - 38 sekunder foran Helen. På 3. plass fulgte Anne Kari Vikingstad - ytterligere halvminuttet bak, med Henriette Sognnæs på 4. plass.

I D13-15 var det igjen tett - denne gangen var Inga Hovde best på 32.03 (ikke akkurat noen sprinttid - her var nok løypen for lang!) - 8 sekunder foran Helene Johansen og ytterligere minuttet foran Torill Sjødin Drange. Vinnertiden i D16-18 var denne gangen 5 sekunder dårligere enn i D13-15. Best her var Siri Sjødin Drange på 32.08 - foran Silje Rognsvåg på 33.54.

Tett blant nybegynnerne
Bestemann blant nybegynnerne denne gangen var Eirik Steen fra Fana - som nesten kom seg under 10 minutter. Med tiden 10.01 var han 26 sekunder foran en annen Fana-løper - Mikkel Birkeland - og med Ole Martin Maalen på 3. plass. Deretter fulgte Christian Kjenes Haugland, Eirik Lie Hegre og Steinar Hegre.

Blant jentene var det enda tettere - her var det 5-dobbelt Fana - med Ida Marie Weltzien først på 13.11 - Elise Gundersen 10 sekunder bak, og Elise Rognsvåg 20 sekunder bak. Deretter fulgte Anne Askeland og Ann-Elin Bendiksen.

Lange løyper
"Dette kaller jeg ikke et sprintløp" sa Bjarte Eikanger etter målgang på Slettebakken. Og med vinnertid på nesten 20 minutter i herreklassen og helt oppe i 32(!) minutter i D13-15 kan vel løpet på Slettebakken knapt kalles sprint. Mellom 6. og 11. post var både terreng og løyper krevende og variert - her ble mange lurt av at det plutselig gikk fort nedover i uoversiktlig terreng etter at man hadde slitt seg opp en bakke. Bra! Men det ble litt for mye transportstrekk - og litt for mye slit. Men terrenget har absolutt potensiale for sprintløp!

To kart - et terreng
Av ukjente årsaker har både Gular og Bergens Turnforening kart over mesteparten av området som ble benyttet til dagens sprintcup. At kartene er tegnet helt uavhengig av hverandre, ser man når man sammenligner dem (se kartutsnitt nedenfor for de mest detaljerte områdene). Hvilket kart som er best er det vanskelig å si noe om. Mens Bergens Turnforening sitt kart er mer lettlest på grunn av færre hjelpekurver og generelt færre detaljer - kan detaljrikdommen på Gular sitt kart hjelpe løperne inn i vanskelige poster. Ta en titt på de to kartene - og se hvor forskjellig to synfarere kan oppfatte et terreng! Kanskje Gular sitt kart kan forklare bommen din?

Alle resultatene finner du her